Jeg hentet først Americanah på anbefaling av en venn. Jeg var ikke kjent med forfatteren, Chimamanda Ngozi Adiche, eller noe av hennes tidligere arbeid, og jeg dovet inn uten å vite helt hva jeg kunne forvente.
Det jeg fant var en gripende, utrolig åpenbar roman om rase, kjærlighet og følelsen av isolasjon man føler ikke bare når man kommer på et nytt sted, men også når han kommer hjem. Det er morsomt og bitt og noen ganger mørkt, men alltid helt ekte.
Ifemelu forblir både empowered og kraftig, uberettiget om plassen hun opptar i verden.
Americanah følger Ifemelu, en smart og sta Nigeriansk kvinne som immigrerer til USA på et studentvisum.
Ifemelus karakter er etter min mening den absolutt beste delen av denne boken; I alle mine år med romanavlesning har jeg aldri møtt en karakter som henne. Hun er ikke særlig høyt, utadvendt, fryktløs, eller til og med snill, og likevel forblir hun både autorisert og kraftig, uberørt om verdens rom hun er i verden.
Ifemelu er helt ærlig og beskriver samfunnet som hun ser det med en stump ærlighet som noen ganger gjør henne usannsynlig. Likevel stoler du på henne selv når du ikke liker henne, hennes observasjoner skjærer og heartbreakingly autentisk.
En god del av boka spilles ut i en serie av flashbacks som beskriver livet Ifemelu forsøker å bygge seg selv, først i Nigeria med sin teenage kjære Obinze, og deretter alene på amerikansk jord. Noen slike øyeblikk er hjertevarmende og velstående, andre elendige og ydmykende, men alle kommer komplett med innsiktsfulle, noen ganger ubehagelige perspektiver på det amerikanske livet og måten rase spiller sin rolle i menneskelig erfaring.
Hun er i stand til å påpeke hvor samfunnet blir kort, uten å snike eller nedlegges.
Ifemelus unapologetiske stemme er perfekt egnet til å løse disse sensitive emnene. Hun er i stand til å påpeke hvor samfunnet blir kort, uten å snike eller nedlegges. Du sier at rase ikke var et problem, fordi du ønsker at det ikke var det. Vi ønsker alle at det ikke var, forklarer Ifemelu på et middagsselskap i Manhattan, like etter at Obama ble presidentkandidaten.
Men det er en løgn. Jeg kom fra et land hvor rase ikke var et problem. Jeg tenkte ikke på meg selv som svart, og jeg ble bare svart da jeg kom til Amerika.
Americanah er uten tvil den viktigste boken jeg har lest i år. Det bryter ned stereotyper og utfordrer sosiale normer med en grufullt fryktløs litterær stemme som hadde meg sulten å slå side etter side.
Legg det til i din leseliste denne sommeren. Du vil ikke angre på det.