The Christmas Pudding er en tradisjonell dessert spist i løpet av ferien. Det ble en familietradisjon da den ble erklært av prins Albert i Victoria-tiden.
En tradisjonell julepudding ble håndlaget - ved å hakke og blande ingrediensene, før koking og damping. Den førstehåndsskrevne oppskriften går tilbake til middelalderen, der de var kjent som hakkete paier.
Ingrediensene var: patridge, fasan, fjærfe og kanin.
Senere ble epler, kandiserte frukter (som sitroner og appelsiner), rosiner og sukker tilsatt.
I det 14. århundre hadde julepudding utseendet av grøt. Den ble laget av biff og fårekjøtt, med currants, rosiner, svamp, krydder og vin. Det ble tradisjonelt spist før juleferien gikk framover.
I 1595 ble julepudden omdøpt til Plum Pudding, og besto av brødsmuler, egg, tørket frukt og brennevin. En upopulær pudding trodde puritanene at det ikke var en hellig pudding, og de skulle ikke bli spist av Guds etterfølgere.
Søndag før Advent, kjent som 'Stir Up Sunday', er den tradisjonelle datoen for å lage en julepudding. Alle i familien skal røre fra øst til vest, mens de gjør et spesielt hemmelig ønske.
I 1714 bestemte King George at det skulle bli spist i julen og ville ikke ha noe kjøtt.
Pudding i dag funksjoner: mandler, breadcrumbs, candied peel, kanel, currants, muskatnød, rosiner, rum og sultanas. Det kokes og dampes, til det er klart.
Den lagres til juledag, hvor den skal dampes i ytterligere to timer før den fylles med enten brennevin smør, krem, vaniljesaus eller rom saus.
Den tradisjonelle pudding er toppet med hulepinne for å bringe lykke og helbredende egenskaper. Den brennevin som helles på toppen, er satt til eld, for å representere Jesu kjærlighet og kraft for menneskeheten.
En sølvmynt ble senere tilsatt til julepudding-blandingen, da dette ikke ville ødelegge blandingen eller korrodere mynten. Det ville bli pakket inn i fettpapir som en "julegave".
For å finne det, var å bli sett på som heldig, og det ville bli holdt. Andre festfavoritter som er lagt til, vil være et lite ønskebarn (for flaks), en sølvfinger (for sparsommelighet), sølvankerbjelker (for trygg havn), eller en ring (for fremtidig ekteskap og rikdom).